Annonse
Vintersolverv og solsnu idag
Nyheiter
Publisert :
21.12.2020 15:37
Av Reidar Nesje
Publisert :
21.12.2020 15:37
Av Reidar Nesje
Vintersolverv er årets kortaste dag. I Norge “snudde sola” måndag 21. desember 2020, klokka 11:02.
Sola “står stille”
Sjølve begrepet solverv kjem ifrå det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk seier vi og at sola “snur”, og noken kallar vintersolverv for solsnu. Det heng saman med at vi står på jordkloda og ser opp på sola. For det er no ikkje sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.
Sola “snur”
Vintersolverv skjer idet sola når sin sørligaste deklinasjon på ca. -23,4 grader, eller med andre ord: Denne dagen står sola lavare på himmelen midt på dagen enn noken anna dag på året.
I dei seks månedane sidan sommersolverv har sola tilsynelatande krøpe litt lavare, eller lenger sør, på himmelen for kvar dag (sett ifrå jordkloden). På sjølve solvervsdagen står sola tilsynelatande stille på himmelen, akkurat på steinbukkens vendekrets (breddegrad 23° 26' 22" sør).
Deretter går sola sørover, eller nedover, og solas høgaste punkt–senit–blir litt lavare på himmelen for kvar dag fram imot vintersolverv igjen. Dette er grunnen til at vi seier at sola “snur” .
Sola “står stille”
Sjølve begrepet solverv kjem ifrå det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk seier vi og at sola “snur”, og noken kallar vintersolverv for solsnu. Det heng saman med at vi står på jordkloda og ser opp på sola. For det er no ikkje sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.
Sola “snur”
Vintersolverv skjer idet sola når sin sørligaste deklinasjon på ca. -23,4 grader, eller med andre ord: Denne dagen står sola lavare på himmelen midt på dagen enn noken anna dag på året.
I dei seks månedane sidan sommersolverv har sola tilsynelatande krøpe litt lavare, eller lenger sør, på himmelen for kvar dag (sett ifrå jordkloden). På sjølve solvervsdagen står sola tilsynelatande stille på himmelen, akkurat på steinbukkens vendekrets (breddegrad 23° 26' 22" sør).
Deretter går sola sørover, eller nedover, og solas høgaste punkt–senit–blir litt lavare på himmelen for kvar dag fram imot vintersolverv igjen. Dette er grunnen til at vi seier at sola “snur” .
Saka fortset under annonsa
Annonse
Sola skine ifrå motsatt hold
Det som eigentlig har skjedd sidan forrige solverv, er at jordkloden har bevega seg til andre sida av sola, slik at den nordlige halvkule tippa vekk ifrå sola i stedet for mot sola, slik den gjorde ved sommersolverv.
Omvendt sør for ekvator
Solverv og jevndøgn er omvendt på den nordlige og sørlige halvkule, slik at vintersolverv i Norge er sommersolverv på den sørlige halvkule.
Mot lysare tider
Ved vintersolverv i desember er det mørketid nord for polarsirkelen (breddegrad 66,5 nord). På den andre sida av jordkloden, sør for polarsirkelen (breddegrad 66,5 sør), er det midnattssol.
Det som eigentlig har skjedd sidan forrige solverv, er at jordkloden har bevega seg til andre sida av sola, slik at den nordlige halvkule tippa vekk ifrå sola i stedet for mot sola, slik den gjorde ved sommersolverv.
Omvendt sør for ekvator
Solverv og jevndøgn er omvendt på den nordlige og sørlige halvkule, slik at vintersolverv i Norge er sommersolverv på den sørlige halvkule.
Mot lysare tider
Ved vintersolverv i desember er det mørketid nord for polarsirkelen (breddegrad 66,5 nord). På den andre sida av jordkloden, sør for polarsirkelen (breddegrad 66,5 sør), er det midnattssol.
Tips oss - Har du filma eller fotografert noko de vil dele med Strynavis ?
Trykk her for å sende inn
Trykk her for å sende inn
Annonse
Tipos oss - Har du filma eller fotografert noko de vil dele med Strynavis ?
Trykk her for å sende inn
Trykk her for å sende inn