Annonse
Delvis måneformørkelse sett ifrå Stryn
Nyheiter
Publisert :
29.10.2023 11:30
Av Reidar Nesje
Publisert :
29.10.2023 11:30
Av Reidar Nesje
- Delvis måneformørkelse
Igårkveld , laurdag 28.oktober , rundt klokka 21.30 var det varsla delvis måneformørkelse over heile landet .
Ganske so riktig so er det same månen som er sett ifrå heile verda , men om den var synlig ifrå heile verda er eit anna spørsmål .
Dei som kunne sjå måneformørkelsen var iallfall heile Europa og Afrika , pluss store delar av Asia , og noko av Oseania .
Det var snakk om ein delvis måneformørkelse , som i ditta tilfellet var at ein liten del nederst på måneskiva ville ligge i skyggen ifrå jorda .
Ganske so riktig so var det rundt 21.30 at ein såg skyggen kom inn nederst på månen , og rundt klokka 22.14 var det varsla at skyggen ville være på topp . Noko som og var ganske so riktig .
Bildene er fotografert ifrå Tenden i Stryn som ligg langs ved vatnet Nerfloen .
Ganske so riktig so er det same månen som er sett ifrå heile verda , men om den var synlig ifrå heile verda er eit anna spørsmål .
Dei som kunne sjå måneformørkelsen var iallfall heile Europa og Afrika , pluss store delar av Asia , og noko av Oseania .
Det var snakk om ein delvis måneformørkelse , som i ditta tilfellet var at ein liten del nederst på måneskiva ville ligge i skyggen ifrå jorda .
Ganske so riktig so var det rundt 21.30 at ein såg skyggen kom inn nederst på månen , og rundt klokka 22.14 var det varsla at skyggen ville være på topp . Noko som og var ganske so riktig .
Bildene er fotografert ifrå Tenden i Stryn som ligg langs ved vatnet Nerfloen .
- Sjå bildegalleri her
( Trykk på eit bilde - bla so til høgre og venstre for å bla i galleriet )
Alle bilder : Reidar Nesje / - www.strynavis.no
- Viste du om månen
Middelavstanden til Jorden er om lag 384 000 kilometer.
Månen bruker i gjennomsnitt 27 og en tredels dag på en runde rundt Jorden. Ettersom Jorden og Månen har bunden rotasjon, ser vi samme side av Månen hele tiden.
Mennesket gikk for første gang på Månen 20. juli 1969, klokka 21:17:42 norsk tid, med romfartøyet Apollo 11, som del av Apollo-programmet. Foreløpig siste gang et menneske gikk på Månen var i 1972.
Månen sett fra Jorden
Månen er synlig fra Jorden fordi den reflekterer lyset fra Sola. Den har såkalt bunden rotasjon, det vil si at den alltid vender samme side mot Jorden.
Det ser ut som Månen vugger litt frem og tilbake i løpet av en måned, et fenomen kalt librasjon. Dette skyldes at banehastigheten varierer mens rotasjonshastigheten om egen akse er konstant, og er også et resultat av banens eksentrisitet (at banen ikke er sirkelrund), samt at rotasjonsaksens står på skrå i forhold til banen rundt Jorden. Librasjon gjør at 59 prosent av Månens overflate kan observeres fra Jorden.
En måneformørkelse inntreffer når Månen, Jorden og Sola ligger langs en linje slik at Jordens skygge faller på Månen.
Kjelde : Store Norske Leksikon
Månen bruker i gjennomsnitt 27 og en tredels dag på en runde rundt Jorden. Ettersom Jorden og Månen har bunden rotasjon, ser vi samme side av Månen hele tiden.
Mennesket gikk for første gang på Månen 20. juli 1969, klokka 21:17:42 norsk tid, med romfartøyet Apollo 11, som del av Apollo-programmet. Foreløpig siste gang et menneske gikk på Månen var i 1972.
Månen sett fra Jorden
Månen er synlig fra Jorden fordi den reflekterer lyset fra Sola. Den har såkalt bunden rotasjon, det vil si at den alltid vender samme side mot Jorden.
Det ser ut som Månen vugger litt frem og tilbake i løpet av en måned, et fenomen kalt librasjon. Dette skyldes at banehastigheten varierer mens rotasjonshastigheten om egen akse er konstant, og er også et resultat av banens eksentrisitet (at banen ikke er sirkelrund), samt at rotasjonsaksens står på skrå i forhold til banen rundt Jorden. Librasjon gjør at 59 prosent av Månens overflate kan observeres fra Jorden.
En måneformørkelse inntreffer når Månen, Jorden og Sola ligger langs en linje slik at Jordens skygge faller på Månen.
Kjelde : Store Norske Leksikon
Kart
Annonse
Tips oss - Har du filma eller fotografert noko de vil dele med Strynavis ?
Trykk her for å sende inn video eller bilder og ein tekst - Strynavis vil gjerne ha gode tips og set stor pris på alle bidrag . Har du noko du vil dele så send det inn og det vil godt mulig havne på nett for stryningar og andre med tilknytning til Stryn .
Ring også - Tlf : 46215234
Trykk her for å sende inn video eller bilder og ein tekst - Strynavis vil gjerne ha gode tips og set stor pris på alle bidrag . Har du noko du vil dele så send det inn og det vil godt mulig havne på nett for stryningar og andre med tilknytning til Stryn .
Ring også - Tlf : 46215234
- E-Post : tips@strynavis.no






